fredag og barna er her

endelig er barna her hos meg igjen. det er fredag og vi har sett filmen dumme meg. anbefaler filmen!
Barna sa de ikke ville ha luene jeg hadde kjøpt i forrige uke. de sa jeg skulle levere de tilbake. Deres pappa pröver alltid å ødelegge og snakke negativt om det jeg kjøper til de. :-(

Ellers har det vel ikkje skjedd noe mere skit i dag

Blæææ

ja du!

tid for å ta tak i mitt liv. Jeg vil gjene søke et bedre jobb og skal møte et byrå i morgen. De trenger ikkeflere ansatte nå, men jeg kan jo presentere meg så ser vi hva som kan skje.

blæ! :-/

Sitter her på mitt ekstremt kjhedelige jobb. Lurer litt på om jeg skal lete nye jobb på arbeidstidne. hm!
Min x og jeg fortsetter denne kjølige dialog. Han påstar at jeg har lova å stå ved hans side i gopde og onde dager og jeg har sviktet han og det jeg har lovet framfor Gud og alle vittner i kirken. HA HA! kiss my ass!
Han da som lovade å slutte å drikke seg dritings hver gang det var fest. Det slutta han jo aldri med.

Tenker også på det med barna. Jeg vil så gjerne å ansvaret for de og at de ikke trenger å flytte så mye fram og tilbake. Først og fremst for at jeg vet de bli ekspinert for mye "fyllos" når de er hos farmor og jeg vet jo heller ikke hvordan deres pappa er.
Håper mange lester bloggen og kan gi meg råd hva jeg skal gjøre

missforståelser

Ikke enkelt å jobbe når man har barn i barnehagen. I dag var jeg på jobben 2 timer før de ringte fra barnehagen og sa at min datter hadde spydd 2 ganger. Det var jo bare å vende hjem og hente henne stakkars. Nå er hun litt slapp, men har ikke spydd mere.

Jeg ha møtt en ny mann i mitt liv og hans datter var hos oss igår. Hun skypa med sin mamma og søster herifra og jeg såg de hadde skrevet at jeg og min kjæreste prata høyt. Vi diskutera litt bare. Han ville gi meg en reise til New York, men jeg takka nei for at det var for mye å gi. Dette diskutera vi og hans datter og hennes mamma fikk dette til at vi krangla. Jeg maila mammaen og sa som det var, at det kun var en diskusjon. Får vi se...

Eller inget nytt her du

tenker...

Jeg synes det er så trist for barna å flytte rundt som de gjör. En uke hos meg og en uke hos sin pappa. De lever jo i en koffert, stakkars små. Synes det beste for barna er om de kan bo hos en av foreldrene. Da min x har alkoholproblem, definitivt skal de bo hos meg.

Sosialen kan ikke hjelpe meg. Det eneste jeg kan gjöre er å gå rettens vei.
Har jeg råd til det økonomisk? Å gud, jeg vet hverken fram eller bak.

Jeg vil barnas beste og det er å bo i et stabilt hjem sammen med sin egen mamma. Jeg vil jo at de skal få være med sin pappa også, men han burde innse sin svakhet for alkolholen. Tenk om de for eksempel er på hytta en helg ved sjøen og han blir full?! :-(
Kan ikke tenke på dette da jeg blir gal!
Håper noen leser min blogg og kan komme med råd til hva jeg skal gjøre

strul

Nå har min x pratat med vår datter om at hun bare vil bo hos sin mamma. Han har sagt at han er ensom og aleine når hun ikke er hjemme hos han. Resultatet... JO, jeg har en datter som grater hver kveld og er lei seg for at hennes pappa er ensom. FY F!

:-(

altså her sitter jeg på et jobb jeg ikke trives i, ett havarert ekteskap, problem med samarbeid med barna. Bor langt fra min familie, orker ikke ha kontakt med venner. Her har jeg satt meg i en veldig dårlig situasjon som jeg ikke vet hvordan jeg skal komme ut av. Kan jo ikke bare flytte nærmere min familie heller. Jeg har jo mine barn her som jeg deler ansvaret for med min X.
Kan det bli verre. Eneste lyspunktet nå er mine barn. Glad jeg har de, men dumt jeg må deale med deres pappa.

sms

i går fikk jeg ett sms som jeg ble  "tom" av. En venninne jeg har omgåts mye med og som kontakten brøts for en stund siden. Dels for et bråk på en fest og dels for min seperasjon. I går kveld fikk jeg et sms av hennes mann som skrev at han sender dette sms for at hans kone savner meg og vil ha kontakt med meg igjen. Han skriver videre at hun ikke vet om at han sender dette sms og han håper jeg vil kontakte henne og at vi kan bli venner igjen.


jeg vet ikke...


vi ble veldige uvenner og jeg vet ikke om jeg kan glemme at hun ikke stillte opp for meg når jeg hadde det som verst under og før seperasjonen.
Uansett synes jeg at hun selv får ringe/smse meg om hun vil ha kontakt

bodeling

Hei!
Fikk en avgjørelse i bodelingen som jeg har godkjent. Dette kostet meg og min x 10.000 hver. Nå overklager min x dette og jeg må sansynligvis betale 10.000 til om ikke mer. Helt forferdelig når jeg vil avslutte saken. Jeg kan ikke avslutte men må være med å betale helt til vi begge er enige. Jeg forstår ikkke dette. Vi gav jo juristen oppdraget å fordele boet. Nå skal hun undersøke om den avgjørelsen som er gjort er rett. Burde ikke juristen hvite det?  :-(
Er så nedstemt pga dette. Blir jo ikke noe slutt på det hele.
Hva mener dere der ute, må jeg virkelig betale videre saksomkostninger?

crash: dag 1

crash: dag 1: "I dag er dagen jeg flytter ut fra huset og reiser fra minn mann gjennom 10 år. Vi har 2 barn sammen og de kommer til å bo annenhver uke hos ..."

uenigheter

I går ringte jeg min x og sa at jeg hadde fri fra jobbet og at jeg gjerne kunne ha barna hele dagen hjemme hos meg. Min x sa han heller ville at de skulle til barnehagen. Siden det er hans uke å ha barna ville han at farmor skulle hente barna i barnehagen og gå til doktor med eldste datter for å undersøke øret hennes som hun har klaget over. Jeg ble sint og sa at jeg er mamma og klart jeg skal ta barna til doktor og være med de om de ikke er friske og trenger ro. Helt sinnsykt at han heller vil at barna er i barnehagen i stedenfor hos sin mamma. Etter over en halvtimes diskusjon i telefonen gav jeg opp og sa "fine" la barna gå til barnehagen da!

Etter 10 min ringer min datter på 5 og sier: mamma vi kommer til deg i morgen. All diskusjon altså helt unødvendig! Sånn er det hele tiden. Min x vil diskutere og krangle om saker vi egentlig begge er enige om. Det er som om han vil det skal være vanskelig!

Så i dag på morgonen når han kjører barna til meg ringer han og ber meg komme ut på gata for å hente de. Jeg går ned og venter. Når de kommer sier han at han vil ha min bil (eller bilen vi hadde sammen som bodelingen tildelte meg) Dette grunner han på at jeg har har låna ut bilen og han vil ikke at ukjente skal kjøre den. Ha spør hvor bilen er og jeg svarer at det har jeg ingen skyldighet å svare på (kanskje litt frekkt av meg...) Han blir da så sint at han begynner å kjøre når vår yngste datter er på veg ut av bilen. Begge barna blir veldig sjokkerte og redde. Jeg må, for å roe de ned, si at pappa trodde at begge barna hadde gått ut av bilen og at det var derfor han kjørte. Prøvde å få de til å se humor i det.
Han mister alltid beherskelsen og bryr seg aldri om at barna ser hans utbrudd. Forferdelig!

Ja, ja nå er barna her og dagen kan vel bare bli bedre.

dag 1

I dag er dagen jeg flytter ut fra huset og reiser fra minn mann gjennom 10 år. Vi har 2 barn sammen og de kommer til å bo annenhver uke hos meg.
 Hvilken befrielse!!! Egen leilighet og jeg kan gjøre som JEG vil.
Ikke noe mere krangling, stille og rolige kvelder, så sant barna ikke er hjemme da  :-)

Jeg er så glad jeg tok steget.
Selv om jeg forlater et økonomiskt og stabilt liv med fint hus og alt ellers materiellt på topp.
Kjenner meg fri og lykkelig!

blir galen

Hei!
Dette er mitt første innlegg for å se om det hjelper å skrive av seg.