uenigheter

I går ringte jeg min x og sa at jeg hadde fri fra jobbet og at jeg gjerne kunne ha barna hele dagen hjemme hos meg. Min x sa han heller ville at de skulle til barnehagen. Siden det er hans uke å ha barna ville han at farmor skulle hente barna i barnehagen og gå til doktor med eldste datter for å undersøke øret hennes som hun har klaget over. Jeg ble sint og sa at jeg er mamma og klart jeg skal ta barna til doktor og være med de om de ikke er friske og trenger ro. Helt sinnsykt at han heller vil at barna er i barnehagen i stedenfor hos sin mamma. Etter over en halvtimes diskusjon i telefonen gav jeg opp og sa "fine" la barna gå til barnehagen da!

Etter 10 min ringer min datter på 5 og sier: mamma vi kommer til deg i morgen. All diskusjon altså helt unødvendig! Sånn er det hele tiden. Min x vil diskutere og krangle om saker vi egentlig begge er enige om. Det er som om han vil det skal være vanskelig!

Så i dag på morgonen når han kjører barna til meg ringer han og ber meg komme ut på gata for å hente de. Jeg går ned og venter. Når de kommer sier han at han vil ha min bil (eller bilen vi hadde sammen som bodelingen tildelte meg) Dette grunner han på at jeg har har låna ut bilen og han vil ikke at ukjente skal kjøre den. Ha spør hvor bilen er og jeg svarer at det har jeg ingen skyldighet å svare på (kanskje litt frekkt av meg...) Han blir da så sint at han begynner å kjøre når vår yngste datter er på veg ut av bilen. Begge barna blir veldig sjokkerte og redde. Jeg må, for å roe de ned, si at pappa trodde at begge barna hadde gått ut av bilen og at det var derfor han kjørte. Prøvde å få de til å se humor i det.
Han mister alltid beherskelsen og bryr seg aldri om at barna ser hans utbrudd. Forferdelig!

Ja, ja nå er barna her og dagen kan vel bare bli bedre.